Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke
Date:3. september 2013

Utsmykningen i Hånes kirke

I 1997 ble kirkesalen utsmykket av kirketekstil kunstneren og grafikeren Borgny Farstad Svalastog. Hele fondveggen (veggen bak alteret) fikk utsmykning og kirketekstiler fra samme kunstner.

Kirkesalen har gode og varme fargetoner. Utsmykkingen harmonerer med fargene og domineres av et stort kors over alteret. Vi slår oss til ro med det. Men hva ser vi egentlig?

Kunstneren uttalte selv at en slik dekorasjon skal ikke bare inneholde en detalj av det kristne budskap, men hele det seirende frelsesbudskap. I den sammenheng står vårt sterkeste symbol, korset, helt sentralt.

Hun ble enig med utsmykningskomiteen om fremgangsmåten: Hvert grafisk blad av japansk rispapir skulle limes opp på treplater og settes sammen til et tredelt bilde, venstre, midtre og høyre.

Øverste delen under glasstaket hvor taket danner en trekant, ser vi gylne monotypier som illuderer det gull-lys som fra middelalderen betegner den Gud som ”er alt i alle”.

I midtdelen ser vi et langt og smalt latinerkors i grønnlig – transparente farger omgitt av mørkere rød – brune flater eller monotypier. Slik står korset frem som håpet i den mørke natten som ruger omkring det. Dette varme rødlig brune mørket med et vell av de fineste koloristiske nyanser dominerer også sidefeltene.

Svalastog hadde et enda sterkere budskap i dette motivet. Fargene finner vi omtalt i 2.Mos.26, v. 31 hvor Gud beskriver forhenget i tempelet: ”Du skal lage et forheng av fiolett, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn…” Det var kun yppersteprestene som hadde lov til å gå bak dette forhenget i tempelet og inn i helligdommen. Ingen andre. Men fra Påskens tekster leser vi om Jesu død på korset ”Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst.” De to smale vinduene på hver side av korset gir ekstra styrke til den inspirasjonen hvor forhenget revnet og det var nå åpent for alle inn til lyset, sa kunstneren: Jesu seier på korset.

Hele motivet er omsluttet fra gulvet og opp på venstre og høyre side av sjatteringer av dype, inn stemte jordfarger. Alle flatene utenfor korset er overdrysset av fem armede stjerner. De fremhever den mørke natt som plutselig oppsto midt på dagen samtidig som de fem utstrålinger henviser til Jesu fem sårmerker, og til Guds løfter: Jesaja 53,5 ff.: ”Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.”

Fra kirkebenken ser vi mot det stigende, lysegrønne korset som i vårt øye virker som om det stiger opp som en troens stige fra alterbordet til den gyllne himmel over. Det er som hele det liturgiske aspekt, evangelienes budskap og innhold kommer til et helhetlig utrykk. Slik opplever vi kanskje korset slik de eldre utrykte det, vi ser det som livets tre. Et tre fullt av nye frukter, frukter til evig liv.

De lysere tekstiler på prekestol, alterbord, lesepult og døpefont, har den farge som øyet søker ubevisst ut fra den mørkere bakgrunn, i følge kunstneren. Fargene fremhever budskapets iboende vekstkraft.

I kledet til kirkas opprinnelige talerstol la hun inn det greske korset. I Alterbordets antependium og lesepultens klede har kunstneren vevd inn det som heter Antonius korset.

Døpefontens teppe har fått en buet flate lagt nedover i teppet. Slik så hun at himmelhvelvingen, den gyllne hvelving, komme ned og omsluttet dåpens handling.

Symbolene i korset, hvor en også aner skygger av han som seiret over døden, kan minne om ulike signaturer. Jeg tolker dem som signaturer fra alle verdens språk hvor en i troen får skrevet sitt navn på Livets Tre, slik vi lærte det som barn; å være skrevet i Livets Bok.

Professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, skriver om Hånes kirke: «Utsmykkingen ble avgjort en stor suksess både fordi den løftet rommet og fordi den kastet lys over gudstjenestens mening.»