Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

S.U.

Prekentekst: Lukas evangeliet kap 14, vers 16-24:

Jesus sa: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husets herre harm og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

FOR GODT TIL Å VÆRE SANT?
Har du noen gang fått et tilbud som virker for godt til å være sant? Det skjer stadig vekk med meg. Telefonen ringer, vanligvis akkurat i det vi har satt til middagsbordet. Jeg skjønner umiddelbart at personen i andre enden er en selger. Han sier: «Hei, Olav», som om vi var gamle kompiser, «fordi du er en så viktig kunde for oss i Canal Digital, så vil vi gjerne gi deg en oppgradering av bredbånds-forbindelsen din.» «Å, tusen takk» sier jeg, «det var snilt!» «Ja, ikke sant» sier han og får vann på mølla, «Og så vil vi gjerne få tilby deg flere tv-kanaler i programpakken din til en svært gunstig pris.» «Ja vel,» sier jeg, «men det er jeg ikke interessert i, men jeg vil gjerne at dere oppgrader bredbåndshastigheten min.» Da blir det pinlig stille, før selgeren sier: «Vi kan nok ikke oppgradere bredbåndsforbindelsen din, hvis ikke du utvider med flere tv-kanaler..» Tilbudet var altså for godt til å være sant..

Samme hvor en snur og vender seg i dag, på internett, på tv, i aviser, så oversvømmes vi av utrolige tilbud og fantastiske muligheter, som litt for ofte viser seg å være for gode til å være sant. Det er alltid et lite forbehold eller en baktanke.

Og kanskje er ikke det så rart. For ingenting er jo gratis. Alt har sin pris. Ingen er vel så dumme at de gir bort noe uten å ville ha noe tilbake for det. Da ville de i hvert fall gå rimelig fort konkurs. Det vet jo alle. Slik fungerer det i denne verden.

GJESTEBUDET – FOR GOD TIL Å VÆRE SANN?
I prekenteksten vår i dag, forteller Jesus en lignelse om en stor fest – et gigantisk gjestebud som skal finne sted. Etter at alle de nødvendige forberedelsene er gjort, sender husherren tjeneren sin i vei med innbydelsen: ”Kom, for nå er alt ferdig!” Men så skjer det utrolige: Alle gjestene takker nei til festen. Kan det være at de også tenkte at invitasjonen var for god til å være sann?

ILLUSTRASJON PÅ GUDS RIKE
Å invitere til fest er noe de fleste har gjort. Jesus brukte ofte sånne velkjente situasjoner fra dagliglivet for å illustrere hvordan Gud er og hvordan det er i Guds rike. Og det er det han gjør i dag. I denne lignelsen er verten egentlig Gud, tjeneren er Jesus og de innbudte er oss – alle mennesker. Og gjestebudet som det inviteres til er ikke noe hvilket som helst gjestebud – det er det store gjestebudet i Guds rike – himmelfesten som Gud har gjort i stand for alle som tar imot invitasjonen ved tidenes ende.

DEN DYRESTE FESTEN
Alle som har invitert til bryllupsfest eller 70årsdag, vet at det koster mye å stelle i stand til en sånn fest. Slik er det også med gjestebudet i Guds rike. Det har også kostet mye å stelle i stand. Ja, bibelen forteller at den har kostet alt. Gud betalte med sin dyreste skatt, sin egen Sønn, for at vi andre skulle få komme gratis inn. Jesus gav sitt liv på korset «for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Inngangspengene er betalt én gang for alle. Gud har selv betalt for oss med sin egen Sønn. Derfor er gjestebudet i Guds rike den dyreste av alle fester. Derfor ligger det hjertelag og intens spenning bak innbydelsen: ”Kom, nå er alt ferdig!” For dette er en fest som Gud har investert ALT i – og som han ikke vil at noen skal gå glipp av.

TRE OVERRASKELSER
Når jeg leser lignelsen om det store gjestebudet – så er det tre ting som overrasker meg – tre ting som jeg har lyst til løfte frem for dere i dag. For det første at Gud innbyr oss. For det andre at Gud innbyr til en fest. Og for det tredje at alle takker nei til invitasjonen.

La oss se litt på disse overraskelsene etter tur:

1. OVERRASKELSE: GUD INNBYR
Den første overraskelsen for meg er at Gud i det hele tatt innbyr oss. Hvorfor gjør Gud det? Kunne ikke Gud bare beordret alle mennesker og krevd at vi måtte stille opp – hvis det er så viktig for ham? Han er jo tross alt Gud..

For noen uker siden ble jeg ringt opp av noen som ville invitere meg og familien min på en grillfest i Grovika på Hånes. Jeg kjente ikke de som ringte, men de visste hvem vi var og ville gjerne bli bedre kjent med oss. Sånne invitasjoner synes jeg det er hyggelig å få. Særlig når jeg blir invitert – ikke fordi jeg er så flink eller morsom eller noe sånt – men bare fordi jeg er den jeg er. Det er så godt å oppleve at noen har lyst til å ha meg med – bare fordi jeg er meg.

Sånn er det i Guds rike. Gud vil ha med deg, fordi du er deg. Det demonstrerte Jesus gang på gang, når har inviterte alle mennesker inn i fellesskapet uten forbehold. Han sa: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile!” (Matt 11:28). Og til barna: ”La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem” (Mark 10:14). Jesus inviterte hele tiden. Han inviterte alle, og han gjør det fremdeles.

Men likevel er det ikke en selvfølge at Gud innbyr oss til fest. Denne innbydelsen er egentlig en stor og gledelig overraskelse. For ingen av oss har gjort oss fortjent til å få være med på Guds fest. Tvert imot så lever vel de aller fleste av oss som om Gud ikke finnes. Men til tross for vår likegyldighet og selvopptatthet, så er Gud likevel glad i oss – og innbyr oss til festen i Guds rike.

Gud kommer heller ikke med en innkallelse eller en streng ordre. Han kommer til oss med en hyggelig invitasjon, som vert og venn. Vi har full frihet til å avslå. Gud tvinger ingen. Gud bare inviterer – og respekterer vårt svar. Men har du husket å svare?

Nederst på innbydelser til fine selskap og fester så pleier det å stå «s.u.» — «svar utbedes». En slik påskrift har også Guds innbydelse. Gud venter et svar fra deg.

2. OVERRASKELSE: GUD FESTER
Det er den første overraskelsen. Det andre som overrasker meg i denne lignelsen, er at Gud faktisk inviterer til en fest, til glede, jubel og begeistring. For jeg har inntrykk av at ganske mange forestiller seg at det å ha med Gud å gjøre, det å være en kristen, det er noe livsfjernt, gledesløst og kjedelig. Eller som en sa til meg: «Å gå til gudstjeneste der jeg bor er en slags nær-døden-opplevelse.» Men det er egentlig en stor misforståelse. For sannheten er at kristen tro og glede hører nøye sammen.

Bare se på Jesus! Han var ingen gledesdreper eller livsfornekter. Tvert imot! Han lot seg stadig invitere til selskap og fest. De som likte ham minst, kalte ham til og med for en ”storeter og vindrikker” – så ofte hadde de sett han i festlig lag. For Jesus likte tydeligvis å være der folk var samlet til fest. Selv ikke når invitasjonen kom fra folk med frynsete rykte, takket han nei.

Den svenske forfatteren Harry Månsus har skrevet et sted at Jesus startet en ”fest- og protestbevegelse”. For det var virkelig liv og røre der Jesus vandret fram gjennom Palestina. Jesus var ingen asket. Han satt ikke i en ørkenhule og belærte disiplene sine. Nei, Jesus gikk omkring der folk var. Han brydde seg om livene deres. Han deltok på festene deres. Og han forsvarte dem mot maktmennesker og utnyttere.

Sånn er det også i Guds rike. Vi er invitert til en fest hos Gud, en skikkelig fest, et evig liv preget av glede og vennskap, latter og lek, sang og dans. Det er nesten som om Jesus trekker en flik av hverdagen vår til side, og lar oss gløtte inn i de himmelske saler og smake på stemningen der, slik at vi kan se hva det er vi er invitert til.

BILDET AV NATTVERDEN
Jeg har lest om et berømt maleri av nattverden. Det er malt av en av de store, klassiske kunstnerne (selv om jeg har glemt navnet på ham) og henger i et lite kloster et sted i Italia. Men det som er spesielt med dette maleriet – det er at det er malt i full størrelse på veggen i klosterets spisesal. På bildet sitter Jesus og disiplene og spiser – men fordi maleriet er i full størrelse – er det nesten umulig å se hvor maleriet begynner og rommet slutter. Spisebordet i spisesalen står i forlengelsen av maleriet – og fortsetter tilsynelatende inn i maleriet – slik at munkene sitter til bords med Jesus og disiplene ved hvert eneste måltid.

For meg er det et godt bilde på nattverden. Nattverden er en forsmak på festmåltidet i Guds rike. Allerede her og nå får vi sitte til bords med Jesus og disiplene – og allerede her og nå får vi ane litt av festen og gleden i Guds rike – slik at også vi skal takke ja til invitasjonen og bli med på festen.

3. OVERRASKELSE: ALLE TAKKER NEI
Den tredje overraskelsen, og helt sikkert den største overraskelsen for dem som hørte Jesus fortelle denne lignelsen første gang, er at alle sier nei til innbydelsen: «De begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre,» forteller Jesus.

Hvorfor i all verden gjorde de det? Eller for å si det på en annen måte: Hvorfor i all verden gjør vi det? For dette er like aktuelt i dag som den gang.

FOR GODT TIL Å VÆRE SANT
En forklaring, tror jeg, er at mange tror at gjestebudet var for godt til å være sant. Vi lever jo i et samfunn hvor vi trenger å ha en kritisk holdning til alle de tilbudene vi overflømmes med. Vi har etter hvert opparbeidet en sunn skepsis til alle flotte tilbud og lettvinte lykkeløsninger. Og kanskje – uten å tenke så mye over det – så overfører vi den samme holdningen til det kristne budskapet: ”De har nok en baktanke med det. Det kan ikke være sant alt de sier. Himmelfesten er nok bare en ønskedrøm.”

VET IKKE HVA DE GÅR GLIPP AV
En annen forklaring på avslagene, tror jeg kan være at de rett og slett ikke vet hva de går glipp av. Det kan i hvert fall være tilfellet for mange i Norge i dag. Mitt inntrykk er i hvert fall at mange mennesker har fått et ganske skjevt bilde av hva kristen tro er. Og det må nok kirka selv ta hovedansvaret for. Men tragedien i det, er at mange takker nei til Guds invitasjon på grunn av et vrengebilde av hva kristen tro er – og ikke sannheten.

TROR DE VIL FÅ FLERE SJANSER
En mulighet til at de innbudte takker nei, kan være at de tror at de vil få flere sjanser siden. Men det har vi dessverre ingen garanti for. Vi blir innbudt i dag, men vi vet ikke hva som vil skje i morgen. Vi har ingen stående invitasjon, for vi vet ikke hvor lenge vi lever. Derfor er helt avgjørende at vi griper sjansen mens vi har den, og takker ja til Guds invitasjon i dag.

HVERDAGENS TRAVELHET
Den siste forklaringen på avslagene som jeg kan se, ligger i unnskyldningene som de innbudte kommer med. ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det.’ ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem.’ ‘Jeg har giftet meg.’ Arbeid, handel, ekteskap og familie – alt sammen gode og viktige ting – som Gud har gitt oss til velsignelse og glede. Men det hender i livet at det gode kan bli det bestes fiende. I hvert fall hvis vi får så nok med livets nære oppgaver og hverdagens travelhet – at vi skyver fra oss Guds invitasjon og glemmer gjestebudet i Guds rike.

Jesus oppfordrer oss til å prioritere rett når han sier: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6:33). Hva er ditt svar på kallet fra Ham som sier: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg» (Joh åp 3:20).

På invitasjonen til himmelfesten står det: S.u. Svar utbedes! Har du husket å svare?