Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Rikdommens bedrageri

Evangelie-tekst: Markus evangeliet kap 10, vers 17-27:

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

KAN MAN BLI RIK UTEN Å BEDRA ANDRE?
La meg begynne med å stille et alvorlig spørsmål: Går det an å bli rik uten å bedra noen? Kan vi ha god samvittighet, vi rike, og regne vår rikdom som ærlig og redelig og vel fortjent?

Mange mener ja. Og rent privat og strengt juridisk kan det godt hende de har rett. Rike er de blitt, kanskje til og med gjennom hardt arbeid og uten å bryte lover for handel og vandel. Sånn sett har de ikke gjort urett mot noen..

Men om vi ser rikdommen i et større perspektiv og bytter synsvinkel fra juss til moral, da er ikke saken like opplagt, tenker jeg. Rikdom hos den ene har jo til alle tider vært bygd på fattigdom hos andre. Rikdommen lever av fattigdommen, skaper den så å si. Og selv om det ikke alltid er lett å se en direkte sammen-heng mellom min rikdom og min nestes fattigdom, så er jo likevel de faktiske forhold i verden ikke å ta feil av: Sannheten er jo at det store flertall på vår klode er fattige, mens et lite mindretall av oss er rike. Har ikke da vi rike, i praksis, enten vi ønsket det eller ikke, bedratt våre fattige medmennesker?

Det er i alle fall grunn til å spørre..

JESU TILFØYELSE: DU SKAL IKKE BEDRA
Og grunnen blir ikke mindre, når vi hører fortellingen om den rike, unge mannen som kom til Jesus og ville vite hva han måtte gjøre for å få evig liv – på toppen av den overflod han allerede eide. Jesus svarer med å ramse opp budene for ham. Og den som følger godt med og som kan De ti bud på rams, vil oppdage at Jesus føyer inn et bud i rekken som ellers ikke er med på lovens to tavler: «Du skal ikke bedra noen»..

Hvorfor var det nettopp den tilføyelsen Jesus kom med – til en rik mann? Hvorfor utfyller Jesus budene nettopp med et bud som forbyr bedrageri?

Det er i alle fall grunn til å spørre..

KAN MAN BLI RIK UTEN Å BEDRA SEG SELV?
Men om nå likevel det skulle være mulig for en rik mann og holde også dette budet, slik den rike unge mannen selv selvsikkert påsto, så er dessverre faren stor for at man i det minste lurer seg selv. «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss,» skriver apostelen Johannes (1.Joh 1:8). Og senere i samme brev formaner han oss til en kjærlighet som ikke er full av bedragerske, tomme ord, men som er sann: «Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?» (1.Joh 3:17)

Er det mulig å være rik uten å bedra seg selv, uten å bortforklare den syndige sammenhengen mellom de manges fattigdom og min egen rikdom? Er det mulig å være rik uten å bli lurt av rikdommens eget bedrag, slik at trang til å eie mer og mer, i praksis, enten vi ønsker det eller ikke, blir viktigere enn nestekjærligheten?

Det er i alle fall grunn til å spørre.

RIKDOMMENS BEDRAG
Jesus advarer mot rikdom. For rikdom gjør alltid noe med oss, om vi vil eller ikke. Rikdommen er så utrolig flink til å bedra oss og gjøre hjertene våre kalde og harde. Den lurer oss til å tro at livet egentlig dreier om å skaffe seg mest mulig: «Get rich, or die trying» (for å sitere den amerikanske rapperen 50 Cent). Det handler om mer enn penger, det er en livsholdning, en livsløgn: Livet er ikke noe du får i gave. Det er noe du karrer til deg selv. Du fødes til verden med tom handlevogn. Den som greier å fylle mest i den før han eller hun dør, har vunnet.

Jesus kaller denne livsløgnen for en avgud, «Mammon» (Matt 6:24). Mammon er alle avguders mor og den eneste som Jesus uttrykkelig utpeker som Guds rival. Og denne rivalen har en medspiller inne i hver enkelt av oss som fyller oss med misnøye («hadde jeg bare hatt den kroppen, den bilen, den hytta»), frykt («tenk hva de andre tenker om meg, hvis jeg ikke har det eller det») og grådighet (for mye vil ha mer).

Den forfører oss til å tro at det er det vi eier som gir oss livet. Den tar det som fra Guds side var gitt oss som goder – og gjør det til Guder. Den sier: Livet sitter i pengene, i sexen, i makten. Hvis du innretter livet ditt som et jag etter dette, vil du bli lykkelig. Og den «glemmer» helt å nevne hvem som betaler prisen: Fattige i Nigeria og Peru ofres på verdensmarkedet for olje. Flyktninger i Kongo ofres for kobolt til våre mobiltelefoner og datamaskiner. Planetens klima ofres på den økonomiske grådighetens alter. For Mammon krever alltid ofre: talløse fattige mennesker og en klode med pustevansker.

JESUS VIL VISE OSS SANNHETEN
«Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike,» sier Jesus, da den rike unge mannen går bedrøvet bort. Jesus virker helt urokkelig denne dagen. Han løper ikke etter mannen for å glatte over eller milde det han sa. Hvorfor kunne han ikke vært litt mer diplomatisk?

Jeg tror at det Jesus sier og gjør er motivert av kjærlighet. Det står jo at Jesus fikk den unge mannen kjær, og nettopp derfor var det nødvendig å snakke sant og tydelig om rikdommens bedrag. I sin visdom, som er dypere enn vår, vet Jesus hva den mannen trenger å høre og trenger å gjøre. Jesus lar han gå og tryglet ikke om applaus eller tilslutning. Jesus er like fast i sin formaning som han er i sin kjærlighet.

Og det er nettopp derfor også vi hører denne fortellingen i dag, for Jesus har også deg og meg inderlig kjær, og derfor trenger vi å høre sannheten fra ham, sannheten om rikdommens bedrag, slik at vi ikke stoler på vår rikdom og knytter oss til den, men at vi i stedet satser på Ham som er den eneste som kan åpne veien inn i Guds rike for oss, den eneste som kan frelse oss i liv og død.

«For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud» sier Jesus.

DÅPSBARNET SOM FORBILDE
Det som er umulig for mennesker, det gjorde Gud i dag her i Hånes kirke. Det skjedde rett foran øynene våre, da lille Jonas ble døpt. Og kanskje kan lille Jonas også være et forbilde for oss voksne, rike mennesker – og vise oss hva det vil si ikke å stole på rikdom, men bare stole på Gud.

Små barn, spebarn, er helt avhengige av andre. Lille Jonas er helt prisgitt sine foreldre og deres omsorg. Han kan ikke klare seg selv, men stoler 100 % på at foreldrene hans gir ham det han trenger for å leve. Alle småbarn gjør det helt automatisk.

Og faktisk er det akkurat det samme skjer i dåpen. Like naturlig som Jonas legger sitt liv i sine foreldres hender og forventer å bli tatt vare på, like naturlig legger han sitt liv i Guds hender og forventer at Gud vil ta vare på han. Og det er akkurat det Gud vil. Jonas kan stole 100 % på at Gud vil gi ham alt han trenger, bære ham i liv og død og åpne døra for ham inn til Guds rike. Det har Gud lovet.

Er det mulig for deg og meg også? Er det mulig å være rik og overgi seg i Guds hender? Er det mulig å være voksen og selvstendig, og likevel sette sin lit til Gud? Er det mulig for oss vellykkede og velstående mennesker, å slippe taket i alt det vi eier, gi fra oss kontrollen, og bare stole på Jesus? Går det an?

AVSLUTNING
Det er ikke enkelt. Jeg synes dette er kjempevanskelig. Den rike unge mannen gikk bedrøvet bort.

Men kanskje er det mulig, hvis du klarer å se den sannheten Jesus vil vise deg. For du skal vite at lenge før du søker han, søker Jesus deg, og vil åpne livet ditt for en stor glede. Han ser at vi nøyer oss med for lite, at vi forsøker å fylle livene våre med trøstepremier. Han vet at vi ikke finner ro, ikke finner vårt sanne selv, før vi legger livene våre i hans hender. Augustin skrev: «Mitt hjerte er urolig til det finner sin hvile hos deg, min Gud».

Jesus vil vise oss at det er Gud som er livets kilde, ikke alle tingene våre. Det er Gud og bare Gud som er livets sentrum og den eneste som kan gi trygghet i liv og død. Jesus inviterer oss til å komme til ham som er livets sentrum, og så la alt annet være. Han inviterer oss til å gi slipp på de små trygghetene – for Den store. Gi slipp på det overfladiske – for det som består.

Jesus sier: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.»

Amen.