Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Jesus skiller klinten fra hveten

Evangelium: Matteus evangeliet kap 3, vers 11-12: 

«Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Edderkoppen og innhøstingen
Det var en gang en edderkopp som bodde på en kornåker. Det var en stor edderkopp og han hadde spunnet et nydelig spindelvev mellom aksene. Han vokste seg fet av å spise alle insektene som satt seg fast i nettet hans. Han likte hjemmet sitt og planla å bo der resten av livet.

En dag fanget edderkoppen et lite insekt i nettet sitt og han skulle akkurat til å spise det, da insektet sa: «Hvis du lar meg gå, så skal jeg fortelle deg noe viktig som vil redde livet ditt.» Edderkoppen stoppet opp for å høre hva dette var, mens han smilte lurt, for dette syntes han var morsomt. «Du må komme deg ut av kornåkeren» sa det lille insektet, «for innhøstingen begynner snart.»

Edderkoppen smilte og og sa: «Hva er innhøstingen for noe? Du prøver bare å lure meg.» Men insektet sa: «Nei, det er sant. Eieren av denne kornåkeren kommer snart for å høste kornet sitt. Alle korn-stråene vil bli slått over ende og kornet vil bli samlet inn. Du kommer til å bli drept av de gigantiske maskinene om du blir værende her.»

«For noe tull.» sa edderkoppen. «Jeg tror ikke noe på innhøsting eller gigantiske maskiner som slår korn-stråene over ende. Har du bevis?» Det lille insektet svarte: «Bare se på kornet. Der du hvordan det er planet på rette rader? Det beviser at kornåkeren er skapt av en inteligent skaper.» Edder-koppen lo høyt og sa hånlig: «Denne kornårkeren har bare utviklet seg slik og har ingenting å gjøre med noen skaper. Korn vokser alltid på denne måten.» Men insektet svarte: «Å nei da. Denne kornåkeren tilhører bonden som plantet den, og innhøstingen starter snart.» Edderkoppen gliste og sa «Jeg tror ikke på deg» og så spiste han insektet til lunsj.

Etterpå la han seg godt til å hvile på nettet sitt, mens han gottet seg over det det lille insektet hadde sagt. «Innhøsting. For en tullete ide. Jeg har bodd her hele livet mitt og ingenting har forstyrret meg. Jeg har vært her siden disse korn-stråene var bare noen millimeter over bakken, og jeg kommer til å være her resten av livet, for ingen ting vil noen gang forandre seg her på åkeren. Livet er herlig!»

Noen dager senere, på en vakker, solfylt ettermiddag, så merket edderkoppen at bakken begynte å riste, han kunne høre brølet fra en sterk motor i fjerne og i enden av kornåkeren kunne han se en stor grønn maskin. «Jeg lurer på hva det er?» sa edderkoppen.

Om døperen Johannes
Det er altså innhøsting det skal dreie seg om i dag. Dette fenomenet som edderkoppen ikke trodde noe på. Prekenteksten vår tar oss med til treskeplassen. Denne gangen er det ikke Jesus som forteller lignelser fra landbruket, slik han ofte gjorde. I dag hører vi ordene til døperen Johannes.

Døperen Johannes var en karismatisk og engasjert forkynner og lærer som virket på Jesu tid. Han var trolig søskenbarn eller tremenning til Jesus. Sønn av presten Sakarja og Elisabeth. Han levde i ødemarken omkring Jordanelven, der han samlet disipler rundt seg, forkynte omvendelse og døpte. Det står at han gikk kledd i en kappe av kamelhår og levde av villhonning og gresshopper. Hadde han levd i dag, så ville vi nok kalt ham en «svovelpredikant» eller en «mørkemann» eller kanskje bare en «gærning». Jesus kaller ham den største profeten av alle, og den som skulle komme før Jesus og rydde vei for han.

Når vi møtert døperen Johannes denne dagen, så har han nettopp levert en kraftsalve av dimensjoner mot saddukeerne og fariseerne, presteskapet på den tiden. Han hadde kalt dem «ormeyngel» og advart dem på det sterkeste mot å stole på sin egen fromhet eller sin medfødte status som «Abrahams barn». Det holder ikke på Dommens dag, sier Johannes.

Døperen Johannes og treskeplassen
Og så begynner Johannes å snakke om Jesus og treskeplassen. Arbeidet på treskeplassen bestod i å skille ut hveten fra agnene kornet sitter i. Hveten var verdifull mat, agnene eller klinten var verdiløst avfall. Og det de gjorde da var å kaste kornet opp i lufta med det redskapet som de kalte «kasteskovlen». Da vil hvetekornene skille seg fra agnene som var lettere. På den måten skilte de klinten fra hveten, bokstavelig talt. Vårt ordtak («Å skille klinten fra hveten») er hentet fra denne teksten.

Men treskeplassen er for døperen Johannes et bilde på Guds store innhøstning som en gang skal skje. En dag skal alle mennesker stå til regnskap for sine liv. En dag skal Gud skille det gode fra det onde. Derfor gjelder det å vende om til Gud mens det ennå er tid. Det er det Johannes roper ut til alle som vil høre, og han har startet innhøstingen ved å kalle folk til omvendelse og ved å døpe dem i Jordanelven. Men det er ikke han som skal fullføre det. Det kommer én etter ham som Johannes velger å ikke navngi. En som er større enn ham. En som han selv ikke er verdig til å ta av sandalene på. Og det var jo en tjeners oppgave, på den tiden. Så mye større er den som kommer etter Johannes.

Jesus er både dommeren og frelseren
Hvem snakker han om? Vi vet at det er Jesus. For bare kort tid etter står Jesus selv foran Johannes ved Jordanelven for å bli døpt av ham. Det er som om staffetpinnen overleveres og den store innhøstingen starter for alvor. For han som er gitt all makt i himmel og på jord, han er også den som er gitt makten til å holde dom over denne verden.

«Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Jesus er dommeren, som en gang skal ta det endelige oppgjøret med hver og en av oss. Derfor ber han oss om å vende om og tro evangeliet, mens det ennå er tid. Men Jesus er også frelseren, som selv valgte å være vår tjener, vaske våre føtter og å gi sitt liv for oss, slik vi skulle slippe å bære konsekvensene av våre liv, slippe å ta straffen vi fortjener.

«Utgått på dato»?
Han er ganske ekstrem, døperen Johannes. Det er for så vidt Jesus også. De ordene og bildene som de bruker for å få mennesker til vende om, tror jeg mange i dag vrir seg når de hører. Det er litt svovel og aske over det hele. Det kjennes litt for dramatisk ut og ganske «utgått på dato». Mange vil nok trekke litt på skulderne til det hele. Akkurat som edderkoppen i kornåkeren er det mange som ikke kan tenke seg noe så sært som en Dommens dag.

Også i kirken er det mange som føler et ubehag ved denne typen kall til omvendelse. Etter at prestene på midten av forrige århundre alltid talte om synd og fortapelse, så har kirken nå gått nesten i den andre grøfta, og unngår eller omskriver ofte dette vanskelige teamet av redsel for å støte noen. Jeg kjenner det selv. Jeg synes dette er en vanskelig tekst å preke over.

Men likevel lyder kallet til omvendelse også i dag, og kanskje oftere enn man skulle tro. Det er bare andre aktører som roper. I dag er klimabevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen kanskje de viktigste bærerne av det innstendige kallet til omvendelse. Kunnskapen om at vi kan være i stand til å utrydde oss selv og den planeten vi bor på, kaster nytt lys over treskeplassen. Og selv om forestillingen om dommens dag ikke er så salgbar for tiden, er det vel ikke så urimelig om verdens skaper tar et generaloppgjør med oss, slik vi har stelt det til på kloden, tenker jeg.

Klimabevegelsen kaller oss til å leve ansvarlige og barmhjertige liv. Vi kalles til ydmykhet, til å se vår rette størrelse i forhold til skaperverket og i forhold til Gud. Det er ikke så ulikt kallet fra døperen Johannes. At det følger en dom er også de fleste enige i, enten dommen heter utryddelse eller fortapelse.

Håpet er Jesus
Hva er det som gir håp i møte med dette dystre fremtidsperspektivet? For meg gir det håp at det er nettopp Jesus som er dommeren. At det er nettopp Jesus som på Dommens dag skal se meg inn i øynene og holde regnskap over mitt liv. Ikke fordi mitt liv fortjener frikjennelse, men fordi hans liv fortjener frikjennelse, og han gir sitt liv til alle som vil ta imot. Han gir sitt liv til deg!

Det var det som skjedde i dag, da lille Jakob ble døpt. Jesus ga sitt liv til Jakob, slik at Jakob få slippe å bære konsekvensene av sitt sitt liv. Foreløpig er Jakob så liten at han ikke har rukket å gjøre noen fortred, men gjennom livet så snubler alle mennesker og gjør onde ting både mot oss selv og andre. Sånn er vi alle dessverre. Men fordi Gud elsker Jakob og deg og meg så uendelig høyt, så har han gitt oss Jesus som både vår dommer og vår frelser. Jesus har tatt på seg all vår synd og ondskap, han har gjort opp for det en gang for alle, for at vi skal få gå fri og få leve som Guds barn.

Jeg vet ikke hva som skjer på Dommens dag, når den store innhøstingen begynner, men jeg vet dette – at Jesus er den eneste dommer som du og jeg uten forbehold kan ta sjansen på å overgi oss til. Jeg håper du våger å gjøre det!

Amen.