Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Jesus forandrer alt!

Evangelie-tekst: Johannes evangeliet kap. 20, vers 19-23:

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Da Ingeborg ble «starstruck»
En venninne av meg som bor i Oslo, fortalte at hun for noen år siden gikk inn i en kiosk på Aker Brygge for å kjøpe seg en softis på en varm sommerdag. Da oppdaget hun til sin overraskelse at bak henne i køen stod selveste Jon Almaas, den ikke ukjente programlederen for «Nytt på nytt» på NRK og en av «de kjekkeste mannfolkene» i landet, ifølge min venninne. Hun er i hvert fall en stor fan av han, og hun skvatt skikkelig, da hun så ham bak seg, men tok seg i det og bestemte seg for at hun ikke skulle miste fatningen. Så hun betalte for isen sin og gikk selvsikkert ut. Men vel utenfor oppdaget hun at hun ikke hadde isen med seg. Hun måtte ha glemt den der inne. Så flaut. Hun snek seg forsiktig inn og begynte å lete, men hun fant ikke isen noe sted. Ikke på disken. Ikke på gulvet. Hun skjønte ingen ting. Da kjente hun en varsom banking på skulderen. Det var Jon Almaas som høflig foreslo, at hvis hun lette etter softisen sin, så ville han anbefale henne å se i håndveska si. Og der lå den, smeltet og fin…

Å møte Jon Almaas hadde stor innvirkning min venninne. Kjendiser har gjerne den effekten på oss vanlig dødelige. I Amerika sier de at vi blir «starstruck»…

Jesus har hatt dramatisk virkning på verden
Men da lurer jeg på: Hva skjer med oss når vi møter Jesus, Guds egen Sønn, himmelens og jordens Herre? Hva skjer, når vi møter ham? Har han stor innvirkning? Blir vi også da «starstruck»?

Ja, jeg tror det. Jesus har han alltid en dramatisk virkning på de han møter..

Bare tenk på den innvirkningen han har hatt på historien! Bare tenk: Sokrates underviste i 40 år, Platon i 50, Aristoteles i 40, mens Jesus bare underviste i 3 år, og likevel har disse 3 årene og Jesu lære hatt større betyding i verden enn effekten av disse fire største filosofene i verden sammenlagt. Jesus malte ingen bilder, men likevel er noen av de vakreste maleriene som er laget av Raphael, Michelangelo og Leonardo da Vinci inspirert av ham. Jesus skrev ikke poesi, men Dante og Milton og utallige av verdens største diktere er inspirert av ham. Jesus komponerte ikke musikk, men likevel har Haydn, Händel, Beethoven, Bach og Mendelson komponert noe av det vakreste som er laget av musikk til hans ære.

Jesus påvirket disiplene
Jesus har påvirket verden på dramatisk vis, og han gjør det fortsatt. Og nå ønsker han å påvirke deg.

Men hva skjer, når vi møter Jesus i våre liv? Det er det dagens prekentekst forteller om. Disiplene var en gjeng med helt vanlige mennesker, akkurat som oss, men de hadde fått vandre med Jesus i tre år. De hadde fått se på nært hold det han gjorde, de hadde fått høre med egne ører det han sa, og sakte, men sikkert hadde de fått øynene opp for at Jesus var noe helt spesielt, noe helt utrolig, kanskje til og med den Messias som profetene hadde lovt skulle komme. Men så hadde Jesus blitt tatt til fange og henrettet på den mest grusomme og smertefulle måte man kan tenke seg for en forbrytelse han ikke hadde begått. Disiplene satt igjen, lamslåtte og livredde. Har de drept Jesus, så kan de vel drepe oss også? Og de boltet seg inne bak stengte dører, motløse, håpløse, livløse..

«Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.» (Joh 20:19b-20)

Alt ble forandret, da Jesus kom. Nytt mot, nytt håp, nytt liv. Og disiplene fikk erfare, det som så mange siden har fått merke i sorg eller krise, nemlig at Jesus forstår hvordan vi har det, når vi strever, og han bryr seg om oss. Selv om alt kan virke håpløst, selv om vi iblant tror at natta aldri vil ta slutt, så kommer Jesus med soloppgangen, og da blir alt forandret.

Og på samme måte som Jesus påvirket disiplene, og slik ønsker han å påvirke oss, deg og meg. La oss derfor se nærmere på hva som skjer. For ifølge Johannes forandret Jesus disiplene på i hvert fall 4 måter:

  1. Jesus kommer med fred
  2. Jesus kommer med en ny forståelse (innsikt)
  3. Jesus kommer med et nytt formål
  4. Jesus kommer med en ny følgesvenn (Den hellige ånd)

 

For å kunne lettere huske: 4 ord på «F»: Fred – Forståelse – Formål – Følgesvenn. 

La oss ta de etter tur.

1. Jesus kommer til disiplene med fred
To ganger i denne korte teksten forteller Johannes at Jesus sier: «Fred være med dere». (v 19 og 21). Jeg lover disiplene fred.

For fred er ikke noe du skaffer deg ved å prøve å tenke positivt. Fred er ikke noe du skaffer deg ved å ta en beroligende pille. Fred er ikke noe du kjøper på Kiwi. Nei..

Fred er en gave fra Gud. «Min fred gir jeg dere», sier Jesus. (Joh 14:27). For det er bare Gud som kan gi ekte fred til urolige hjerter. Slik som den gangen, da Jesus og disiplene var ute på Genesaretsjøen og stormen kom kastende over dem. (Mark 4:35-41) Men Jesus lå og sov på en pute bak i båten. Da ropte de livredde disiplene til han: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» Da reiste Jesus seg, og talte til stormen som om den var en liten hundevalp. «Fred! Vær stille! Vær rolig!» Og vannet ble blikk stille. Jesus kom med fred midt i kaos.

Og én ting til om Guds fred: Guds fred er en gave som beskytter hjertene våre. Bare hør hva Paulus skriver i Filipperbrevet kapittel 4: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4: 6f) Og det ordet som Paulus bruker for «å bevare» er egentlig et militært uttrykk som brukes for å beskrive en soldat som står på vakt med full rustning. Og poenget er: Guds fred står vakt over ditt og mitt urolige hjerte. Jesus kommer med fred.

2. Jesus kommer med en ny forståelse
Det tok laaang tid før disiplene skjønte hvem Jesus egentlig var. Det skjedde egentlig ikke før denne dagen, da Jesus stod opp fra de døde. Frem til da hadde de vært usikre, tvilende, nølende. «Hvem er egentlig denne mannen som kan gjøre dette?» Men da Jesus møter dem som den Oppstandne, da faller endelig brikkene på plass. Og det er viktig for Jesus at de faktisk forstår. Det er derfor han viser dem sine hender og sin side (v 20). For at all usikkerhet skal ryddes vekk. For at de ikke skal vakle lenger. For at de skal skjønne, det som det er umulig for mennesker å skjønne av seg selv, nemlig at døden ikke er slutten, fordi Jesus har beseiret den én gang for alle og åpnet veien til himmelen for alle som vil.

For mange år siden hadde en amerikansk teolog ved navn Harry Rimmer en vennlig diskusjon med en muslimsk lærer, hvor de sammenlignet den kristne tro og den muslimske. Rimmer sa: «Vi tror at Gud har talt til oss gjennom en bok, Bibelen.» Den muslimske læreren svarte: «Vi tror at Gud har talt til oss gjennom en bok, Koranen.» Så sa Rimmer: «Vi tror at Gud har kommet til vår verden i mennesket Jesus Kristus». Den muslimske læreren svarte: «Vi tror at Gud har åpenbart seg gjennom profeten Muhammed». Da sa Rimmer: «Vi tror at Jesus Kristus døde for sitt folk». Muslimen svarte: «Vi tror Muhammed døde for sitt folk». Da la Rimmer til: «Vi tror at Jesus sto opp fra de døde». Og den muslimske læreren svarte: «Vi har ingen opplysninger om profeten etter hans død»…

I min jobb som prest er jeg med i mange begravelser. Og det er ofte veldig vondt for mennesker å skilles fra sine kjære. Men noen begravelser er annerledes. Og det er de begravelsene hvor familien vet at den døde trodde på Jesus. Da fylles begravelsen med håp. Jesu oppstandelse fra de døde gir alle som kjenner ham ett nytt perspektiv på livet og døden. Et perspektiv som forandrer alt. Vi vet vi trenger ikke være redde lenger.

3. Jesus kommer med et nytt formål
Frem til nå hadde de vært disipler, læresvenner. De hadde holdt seg i bakgrunnen og lyttet og prøvd å forstå. Nå er den tilbaketrukne tiden over. Nå blir de sendebud. Jesus sa: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Og det som skjer da er ikke noe mindre enn et under. For denne lille, skrøpelige flokken av redde, vantro og troløse mennesker begynner en bevegelse som har rystet hele verden og som enda lever og ber seg til stadig nye mennesker. Det er som om Jesus tenner en ild i disiplene som ikke kan slukke. Fra å være feige og tause, blir disiplene frimodige og høylytte. Ingenting kan stanse dem. Ingenting er viktigere enn å gjøre det Jesus bedt dem. Deres liv har fått et nytt formål som er viktigere enn alt annet. De har fått et kall som de er villige til å gi alt for – som de er villige til å ofre livene sine for.

Og det gjør de også. I følge kirkens tradisjon blir alle disiplene martyrer for sin tro, unntatt Johannes som dør i fangenskap på Patmos. Men alle var de villige til å gi alt for å bringe evangeliet om Jesus til stadig nye mennesker. Og siden har uttallige mennesker blitt en del av denne store bevegelsen – kirken – som fremdeles er helt vanlige mennesker som ikke kan la være å dele med andre, det de selv har fått ta imot. Kirkens formål (oppdrag) er å fortelle alle om Jesus, slik at alle kan bli kjent ham, slik at alle kan våge å tro på ham, slik at alle kan bli frelst av ham. Derfor er vi sendt. Vi er sendebud for en Gud som ønsker å frelse alle.

4. Jesus kommer med en ny følgesvenn
Én ting til skjer i dette møtet, bak stengte dører. Jesus gir disiplene Den hellige ånd. «Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Inn i kroppene deres, inn i hjertene deres, inn i blodet deres flommer Den hellige ånd. Disiplene fikk en medhjelper på innsiden, en følgesvenn som varmet dem innenfra og fylte dem med ny kraft. Det er denne kraften som gjør det mulig å be. Det er denne kraften som gjør det mulig å elske. Det er denne kraften som gjør det mulig å tilgi.

Dette er Den hellige ånd som svevet over kaoshavet, den gang Gud skapte verden. Dette er Den hellige Ånd som talte gjennom profetene i den gamle pakt. Dette er Den hellige ånd som ble lovet én gang skulle øses ut over folket. Dette er «Talsmannen» som Jesus fortalte om. Og siden denne dagen har Ånden tatt bolig i hjertene på alle de som tror og i felleskapet som er vår kirke. Siden denne dagen har alle som tror fått Ånden som følgesvenn.

Jeg skal avslutte med en liten fortelling som kanskje noen har hørt før, men som jeg synes beskriver så godt hvordan det er å ha Den hellige Ånd slik følgesvenn eller medspiller:

Blinke lille stjerne lill

En av landets dyktigste pianister skulle holde lunchkonsert på en av de mindre scenene i Konserthuset. Bordene var dekket langs sidene av rommet – og i midten av rommet stod flygelet og glinset. Gjestene spiste og småpratet, mens de ventet på at pianisten skulle komme og konserten skulle begynne.

En ung mor hadde tatt med seg sin fem år gamle sønn på denne konserten – for å oppmuntre hans interesse for musikk og pianospill. Hun fikk øye på noen gamle kjente på et bord litt bortenfor, og ba sønnen vente ved bordet, mens hun ville veksle noen ord med vennene hun ikke hadde sett på lenge.

En liten stund senere hørtes forsiktige toner fra flygelet. Alle tittet nysgjerrige opp. Og femåringens mor innså forskrekket at hennes sønn – i stedet for å vente ved bordet – hadde sneket seg bort til flygelet. Og nå satt han ytterst på pianokrakken og spilte ”Blinke lille stjerne lill” med en finger.

Moren rødmet og gremmet seg. Hva ville vel de andre gjestene tenke? Men før hun rakk å løpe frem og sette en stopper for ulyden – så stod plutselig pianisten fremme ved flygelet. Han satte seg ned på pianokrakken ved siden av femåringen – smilte mot den lille gutten – og visket til ham at han skulle fortsette å spille.

Og så fremførte mesteren og nybegynneren ”Blinke lille stjerne lill” sammen. Gutten spilte melodien med en finger, pianisten la på akkorder, annen-stemme og bass. Og publikum var trollbundet.

Slik arbeider Den hellige ånd, vår medspiller og følgesvenn, i oss og med oss, sånn at våre liv sakte men sikkert blir forvandlet til harmonier av vakker lovsang til ære for Jesus Kristus. Og slike harmonier i ditt liv og mitt liv, vil forandre verden.

Amen.