Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Kristenlivets fjellvettregler

Prekentekst: Hebreerbrevet kapittel 12, vers 1-3:

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Den gangen jeg gikk meg vill
Å gå på ski er noe av det flotteste jeg vet om! Noen av de absolutt fineste opplevelsene jeg har hatt i livet mitt er skiturer – herlige, svette treningsturer i Nordmarka med blodsmak i munnen og puls på 270 – eller nydelige, langsomme påsketurer i fjellheimen med Kvikk Lunch og appelsin…

Men jeg har hatt opplevelser med ski på beina som ikke var fine også. Jeg husker særlig den gangen jeg gikk meg vill på Blefjell. Jeg og noen av kameratene mine skulle på hyttetur til min onkels hytte, men problemet var bare at ingen av oss hadde vært på hytta før eller visste helt nøyaktig hvor den lå. Men det tok vi med knusende ro. Vi var da tross alt fjellvante og godt trent alle sammen – så hvorfor skulle vi være urolige? Jeg visste sånn cirka hvilken retning vi skulle gå fra parkeringsplassen og omtrent hvor lang tid vi måtte regne med å bruke. Og dessuten skulle det jo være mange hytter innover fjellet – så kunne vel bare spørre oss frem, tenkte vi. Så glade og frimodige la vi i vei innover fjellet – med digre, blytunge sekker fullstappet med mat på ryggen…

Og det gikk som det måtte gå. Etter noen timers vandring – kom mørket sigende over oss – og vi var blitt dødsslitne, kalde og motløse. Og verst av alt – vi ante ikke hvor vi var eller hvor vi skulle gå. Og dette var før GPSens og mobiltelefonens tid – så vi kunne ikke bare ringe til onkel og spørre ham – og ikke kunne vi finne noen andre hytter med folk på heller.

Vi fortsatte enda noen timer – og speidet desperat etter hytta, men til slutt måtte vi bare gi opp. Og sultne, kalde og redde måtte vi overnatte under åpen himmel midt inne på fjellet… Den natta sov jeg ikke godt – det kan jeg love!

Men det gikk bra – heldigvis. Og neste morgen var vi så utrolig heldige å møte noen som hjalp oss å finne frem. Men vi var kommet langt ut av kurs – og hadde vi ikke fått hjelp, så kunne det ha gått riktig galt…

Hvordan skal vi leve som kristne?
Å gå seg vill kan være skummelt. Og det er mange måter å gå seg vill på også – og da tenker jeg ikke bare på at man kan gå seg vill i skogen eller i storbyer eller digre handlesentre. Det går også an å gå seg vill på veien gjennom livet… For livet er jo ikke så lett bestandig – og det er ikke alltid så godt å vite hva jeg skal velge eller hvor jeg bør gå. Det tipper jeg de aller fleste her vet litt om – enten du er 14 eller 70. Livet er ikke alltid så lett…

Men da er spørsmålet: Hvordan skal vi klare å leve som kristne – uten å gå oss vill?  

Det spørsmålet gjelder oss alle – det er like avgjørende for dåpsbarna og konfirmantene som alle andre her i kirken.

Det er et vanskelig spørsmål og det er sikkert mange forskjellige svar. Men utfra prekenteksten vår i dag hentet fra Hebreerbrevet så vil jeg forsøke å gi dere tre råd. Ja, faktisk har jeg tenkt å gi dere tre fjellvettregler for livet som kristen…

1. Lytt til erfarne fjellfolk
Den første fjellvettregelen for hvordan vi skal leve som kristne er: Lytt til erfarne fjellfolk.

Iblant er det fristende å tenke at ingen vet hvordan jeg har det. Ingen forstår meg. Ingen vet hva jeg egentlig tenker. Og det er selvfølgelig sant – ikke noe menneske vet nøyaktig hvordan du har det. For du er unik og helt spesiell. Men det betyr likevel ikke at ingen andre kan hjelpe deg og støtte deg – på veien gjennom livet…

I prekenteksten står det at vi har en ”stor sky av vitner omkring oss.” Et vitne er et menneske som har opplevd noe og som kan fortelle om det. Det finnes med andre ord mennesker som har erfart mer av livet enn meg – mennesker som har kommet lengre på veien enn meg – mennesker som lært av sine feil – mennesker som har klart å komme igjennom de vanskelige etappene – mennesker som har funnet de gode rasteplassene. Og som kan fortelle om det!! Lytt til erfarne fjellfolk!

Noen av disse erfarne fjellfolkene kan du lese om i bibelen. Der står det mange fortellinger om ekte mennesker av kjøtt og blod som har kjempet med tro og tvil akkurat som vi – og likevel klart å holde ut og finne veien helt frem. Bruk bibelen – der kan du finne gode forbilder – som kan hjelpe deg på veien og i livet som kristen! Det anbefaler jeg virkelig!!

Men også her i kirken er det mange gode vitner og erfarne fjellfolk. Og nå vil jeg at dere alle skal se dere litt rundt i benkene (reis dere om nødvendig) og merke dere ansiktene til de andre som er her i dag – slik at du frimodig kan sette deg ned sammen med en av de engang og kanskje få gode råd om hvordan du kan leve som kristen. For det å være med i en menighet – enten du akkurat er blitt døpt eller du er konfirmant – enten du er her bare en sjelden gang eller du er her hver eneste søndag – uansett så er du en del av et fellesskap hvor vi hjelper hverandre og oppmuntrer hverandre på veien. Det er det å være menighet dreier seg om!

Benytt deg derfor av muligheten: Lytt til erfarne fjellfolk!

2. Spar på kreftene
Den andre fjellvettregelen for hvordan vi kan leve som kristne er: Spar på kreftene.

Jeg så engang et TV-program om Liv Arnesen – den første kvinnen i verden som har gått alene på ski til Sydpolen. Helt alene trosset hun ekstrem kulde, uvær, sykdom og farer. Og all bagasjen sin trakk hun med seg i en pulk – fullstappet med mat, klær, telt, sovepose, medisiner, radio osv. Og så ble hun i dette programmet spurt av en journalist om hva som hadde vært vanskeligst i forberedelsene til ekspedisjonen. Og da svarte hun: ”Å ikke drasse på for mye. For tar jeg med for mye – så klarer jeg ikke å komme frem…”

Spar på kreftene, er med andre ord en god regel. Eller sagt på en annen måte: Ikke dra på for mye – ikke dra på ting du ikke trenger. I prekenteksten står det: ”La oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.”

Spar på kreftene og legg bort alt som tynger – gjelder også for alle kristne på veien gjennom livet…

OK, men hvordan gjør jeg det da? Hvordan kan jeg legge bort alt det gale jeg gjør – alt det jeg glemmer – alt det jeg bekymrer meg for – alt det jeg irriterer meg over? Det er jo så mye! Må jeg gå i hardtrening og ta meg skikkelig sammen – slik at jeg blir enda snillere eller flinkere eller frommere? Er det det Gud vil? Er det sånn jeg skal spare på kreftene?

Nei! For samme hvor hardt vi prøver – så er det dessverre umulig for deg og meg å slutte å gjøre det som mot Guds vilje – det som ødelegger både for oss selv og andre. Den eneste måten å spare på kreftene og legge det av meg – er å legge det over på en som er sterkere enn meg – en som kan bære det for meg. Jesus er den eneste som er sterk nok til å bære din og min synd. Og han sier: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” (Matt 11: 28)

Bare ved å be om tilgivelse – og la Jesus bære våre synder – bare slik kan vi spare på kreftene og nå helt frem til målet!

3. Bruk kart og kompass
Den tredje og viktigste fjellvettregelen for hvordan vi kan leve som kristne er: Bruk kart og kompass. [kart og kompass]

Det er fort gjort å gå seg vill – og min ulykkelige skitur på Blefjell den gangen viser tydelig hvor risikabelt det kan være å legge i vei uten å vite retningen. Da overlater man helt til tilfeldighetene hvor man til slutt skal ende opp. Og selv om det kan være både spennende og underholdende en stund – å leke blindbukk over fjellet eller gjennom livet – så er det brått ikke så morsomt lenger når mørket kommer og du er kaldt og sliten – og ikke har noe sted å hvile

I prekenteksten står det: ”Ha blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.” Og det betyr det samme som: Bruk kart og kompass. For å ha blikket festet på Jesus betyr å la Jesus bestemme retningen for veien din og for livet ditt. Den gode retningen er å følge etter Jesus. Bare den veien er trygg. Bare den veien fører helt frem. Så bruk den!

Men så spør kanskje du: Hva vil det si å ha blikket festet på Jesus? Hvordan gjør man det liksom? Jeg tror at å ha blikket festet på Jesus – er det samme som å tro på ham – og bli kjent med ham gjennom bibelen og bønnen – og ta i mot det han vil gi i dåpen og nattverdens hellige øyeblikk – Han som frivillig gikk den ensomme veien gjennom lidelse, kors og død – for du og jeg skulle gå fri og få leve som Guds barn til evig tid.

Avslutning
Det var tre fjellvettregler – eller kanskje vi heller skulle kalle dem ”leveregler”. De viser i hvert fall veien til Livet:

  1. Lytt til erfarne fjellfolk – lytt til vitnene
  2. Spar på kreftene – og legg bort alt som tynger – og
  3. Bruk kart og kompass – og ha blikket festet på Jesus.

Bare slik kan du leve som kristen. Bare slik kan du komme helt frem – uten å gå deg vill.

Lykke til!