Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Velkommen hjem!

Evangelietekst: Johannes kap 14, vers 1-4:

Jesus sa: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!

I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

 

«Du er ikke hjemme ennå»

En mann vendte hjem til Amerika etter å ha tilbragt 40 år i Afrika som misjonær. Han stod på dekk, da skipet nærmet seg målet og speidet mot havnen. Der så han noe som overrasket han. I havnen, der skipet skulle legge til, var det stilt opp et digert storband-orkester, det var lagt ut rød løper og en stor folkemengde med flagg og vimpler stod tett i tett. Det kan vel ikke være en velkomstseremoni for meg? Kanskje kirken vil takke meg? tenkte han, men slo tanken fort fra seg. Det virket lite sannsynlig.

«Hva er alt det oppstyret i havnen godt for?» spurte han i stedet en av sine medpassasjerer. «Vet du ikke det?» svarte kvinnen ved siden av ham. «President Nixon er om bord på dette skipet. Han har tilbragt en uke i Afrika. Det er han alle venter på.»

Presidenten måtte selvfølgelig forlate skipet først av alle, deretter livvaktene hans og resten av hans følge. Det tok en lang stund før de øvrige passasjerene fikk gå i land, og når misjonæren til slutt forlot skipet var den røde løperen rullet sammen, orkesteret borte og en ensom gatefeier samlet restene av festligheten.

Misjonæren fant et hotell, bestilte et rom og slengte seg på sengen. «Gud, jeg forstår ikke», gråt han. «Presidenten har vært borte bare én uke, og han fikk en fantastisk mottagelse. Jeg har vært i Afrika i 40 år, men meg var det ingen som ønsket velkommen hjem».

Da hørte han en stemme si: «Du er ikke hjemme ennå…»

 

Rom i himmelen

Jesus sier: «Jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»

Du er med andre ord ikke hjemme ennå.

For den kristne kirke til alle tider har disse ordene fra Jesu munn betydd trøst og håp midt i motgang og motløshet. De er en hjelp til å løfte blikket og holde ut litt til, for vi har noe bedre i vente. Håpet om himmelen er til oppmuntring og er medisin for alle urolige hjerter.

 

Alle mennesker lengter etter himmelen

C.S. Lewis, den kjente britiske forfatteren og forsvareren av den kristne tro, sier i boken «The Problem of Pain» at lengselen etter himmelen er noe av det dypeste i menneskesjelen. Det er noe av det som karakteriserer oss som mennesker. Alle lengter vi etter noe mer enn denne jorda. Evigheten er skrevet inn i våre hjerter, om vi er klar over det eller ikke, og våre sjeler vil aldri falle helt til ro før vi får erfare himmelen, sier han.

Jesus ønsker at vi, du og jeg, skal få erfare himmelen. Jesus ønsker at alle mennesker en gang skal få komme hjem til ham, til et sted hvor det ikke er smerte, ikke savn, ikke sykdom, ikke sorg, ikke ensomhet, ikke ondskap. Der skal Gud «tørke bort hver tåre fra våre øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Slik beskriver apostelen Johannes himmelen i sitt store syn. (Åp 21:4)

Det er hit Jesus lover å ta oss med. I dagens evangelietekst forteller han (i hvert fall) to avgjørende ting om himmelen, så vi vet hva vi kan glede oss til:

  1.  Jesus lover at han selv vil forberede et evig hjem for sine kjære.
  2.  Så lover han at han selv vil være sammen med oss der.

 

1. Jesus lover å forberede et evig hjem for sine kjære

Da Kari og jeg giftet oss, så hadde det skjedd en forglemmelse på hotellet vi overnattet på bryllupsnatten, for av en eller annen grunn hadde de ikke fått med seg at vi var nygifte og ikke gjort i stand en brudesuite for oss som avtalen var. Vi fikk bare et helt vanlig rom uten noe ekstra av noe slag, ikke engang noe å drikke i minibaren. Vi var for så vidt så glade og lykkelige etter festen at dette gikk ikke så veldig inn på oss, men min svigermor, Lindy, hun tok det tungt. «Det var da ikke sånn det skulle være», mente hun. Derfor forberedte hun i all hemmelighet den mest fantastiske brudesuite du kan tenke deg hjemme i andre etasje på gården deres, der vi skulle overnatte natta etter. Det ble en helt utrolig opplevelse, for hun og Kåre, min svigerfar, hadde virkelig lagt sitt hjerte ned i hver lille detalj på det rommet vi skulle bor på. Alt var gjennomtenkt ned til den minste ting, og helt tilpasset og fullstendig skreddersydd de behovene som de visste at Kari og jeg har. Vi ble paff, begge to, for vi ante ikke at de hadde gjort i stand noe sånt, i hvert fall ikke jeg. Og det var en helt fantastisk opplevelse å få komme til et så varmt og godt rom som strålte i mot oss og var så nydelig gjort i stand akkurat for oss.

Jesus sier: «Jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere.» Visste du at Jesus akkurat nå personlig gjør i stand et sted for deg i himmelen? Et rom som er bare ment for deg, og skreddersydd dine behov og tilpasset akkurat den du er. Jesus går nå og legger sitt hjerte i hver minste detalj, slik at når du kommer dit en gang, så vil et himmelsk varmt og godt rom stråle imot deg og du vil kjenne i dypet av din sjel at her er jeg hjemme.

Er ikke det fantastisk å vite? For meg gjør det de grå hverdagene lysere og de tunge tingene lettere. For jeg vet hvor jeg er på vei, og jeg vet at Jesus har gjort i stand et sted for deg og for meg i himmelen, og det er dit jeg vil.

2. Jesus vil være sammen med oss i himmelen

Og ikke bare det, men i tillegg lover Jesus at han selv vil være sammen med oss der. Han sier: «Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» Vi blir ikke bare sittende på hvert vårt rom i himmelen, nei, vi vil være sammen med Jesus. I himmelen er det felleskap! I himmelen er det fest! Der skal vi, sammen med alle de hellige, og mange flere enn vi tror, sitte til bords med Faderen, Sønnen og Hellig Ånd og feire inn i evigheten!

Min sønn Magnus er 4 år og stiller gode spørsmål. Ett av dem er: «Hvorfor kan vi ikke se Gud?» Jeg prøver etter beste evne å bruke min «teologiske kompetanse» til å gi noen svar som han kan forstå, men jeg tror ikke han er helt fornøyd. Og det forstår jeg godt, for til tross for alle gode grunner om teologer kan finne, så kjennes det likevel så ensomt å være kristen i denne verden. Gud er alltid nær, men vi kan ikke se ham. Og iblant er det vanskelig å tro at han i det hele tatt eksisterer. For hvor er han, når jeg trenger han? Hvor er han, når jeg roper min nød? Jeg vet hva bibelen sier, og jeg vet at han har lovt å være midt i blant oss ved sin Ånd, men det er vanskelig å tro det, når vi ikke kan se det.

I himmelen skal vi se ham ansikt til ansikt. I himmelen skal vi få være der Jesus er. Ikke skjult for våre øyne. Ikke ensom og forlatt. Men sammen med Jesus, han som er vårt hjertes beste venn. Hva kan være bedre enn det? Jeg kan ikke tenke meg noen ting i denne verden eller den neste som kan overgå det faktum at en gang skal jeg få være der Jesus er.

Eller som Paulus skriver (Fil 1: 23): «Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.»

 

Fremtiden endrer nåtiden

Hvorfor forteller Jesus oss dette? Hva er grunnen til at Jesus åpenbarer fremtiden for sine venner?

Jo, fordi det å kjenne fremtiden, endrer nåtiden. Å vite hva vi har i vente, gjør dagene mens vi venter, lysere. Jesus ønsker å trøste oss og oppmuntre alle urolige hjerter.

Og så ønsker han å hjelpe oss til å leve med blikket vendt mot himmelen, mot evigheten. Ikke livsfjernt og selvgodt, ikke med skylapper mot verden, ikke i en kristen «boble», hevet over menneskene omkring oss. Nei, nei nei! Det ikke det han mener. Vi er kalt til å leve her i verden og være lys og salt her, helt til Jesus kommer igjen.

Men mens vi lever her, mens vi venter på han som skal komme og ta oss til seg, så kan vi bruke tiden godt. Vi kan forberede oss og gjøre oss klare. Vi kan øve oss i å leve som Jesu disipler. Vi kan følge i Jesu fotspor og kjempe for livet i verden. Vi kan daglig la Jesus fylle hjertene våre og tankene våre, slik at det er ham vi er knyttet til – ikke denne verden.

 

«Her!»

John, syv år, boblet over av iver etter å fortelle hva de hadde snakket om på søndagsskolen. «Vi snakket om himmelen» forklarte han sin mamma og pappa. «Vi fikk tegne hvordan vi tror det ser ut der. Og jeg fikk fortelle hvordan jeg tror det blir der oppe. Jeg tror det står en kjempestor og fin engel der, med en gullbok i hånda. Og så roper han opp alle navn. «Sofie Andersen» sier han, og da må du si «Her!», mamma. Og så sier engelen «Krister Andersen» og da sier pappa «Her!» Til så roper engelen opp Lise og Benjamin og de sier også «Her!» Til slutt roper engelen opp «John Andersen», og da må jeg hoppe så høyt jeg kan for at han skal se meg, og så roper jeg «Her!» så høyt jeg orker..»

Noen uker senere skjedde det som ikke skal skje. En sjåfør så ikke syvåringen på fotgjengerovergangen. En time senere satt hele familien Andersen ved John sin seng på sykehuset, og fikk beskjeden om at John ikke ville overleve. De ba og ventet og håpet at Gud skulle gripe inn, gjøre et under. Men ingenting skjedde. Hvor var Johns kjærlige Gud nå?

Rett før John sluttet å puste fikk de svaret. For det siste de hørte John si var et klart og tydelig: «Her!»