Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

«Gå du og gjør som ham!»

Evangelietekst: Lukas kap. 10, vers 25-37:

Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa:

«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.».

 

Quiz del 1: «Er du en barmhjertig samaritan?»

Jeg fant en quiz på nettet her om dagen: «Er du en barmhjertig samaritan?» Først trodde jeg den var humoristisk ment, men den var visst ikke det..

  1. Hiver du søppel på bakken, hvis det ikke er en søppelbøtte i nærheten?
  2. Hvis du går forbi en eldre kvinne eller mann, hilser du eller ser du en annen vei?
  3. Hvis du er uheldig og lager en ripe på en annens bil, later du som ingenting eller venter du på eieren?
  4. Hvis du ser at en nabo er ensom, tar du kontakt eller later du som ingenting?
  5. Hvis du møter en tigger, gir du penger eller går du forbi?
  6. Hvis du ser en som blir mobbet, prøver du å stoppe det eller lar du være?
  7. Hvis du snakker med en som tenker annerledes enn deg, prøver du å forstå eller prøver du å overtale?

Kjenner du at det er utfordrende? Det kjenner i hvert fall jeg. Det er ikke lett å ville være en barmhjertig samaritan. Det kommer ikke av seg selv. Det for eksempel mye enklere å snakke om det enn å gjøre det.

 

«Kommer ikke den barmhjertige samaritan?»

I sted fikk vi se et flott dramastykke. Jeg husker et annet dramastykke som jeg så tidlig i tenårene en gang, men som fremdeles sitter spikret i minnet. Jeg kan ikke lese fortellingen om den barmhjertige samaritan uten å se det stykket for meg.

Dramastykket var slik: Fortelleren leser om mannen som gikk fra Jerusalem til Jeriko. Etter hvert dukker de opp på scenen, de han leser om. Mannen kommer gående. Røverne hiver seg over ham og stikker av. Om litt kommer presten, ser, og går forbi. Siden levitten. Alt blir enkelt framstilt, sånn som det står i teksten. Fortelleren fortsetter å lese: «En samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå.»

Pause.

Ingenting skjer.

Mer pause.

Fortelleren si fortvilet: «Kommer ikke den barmhjertige samaritan?»

Folk ser forvirret rundt seg.

Fortelleren vender seg mot publikum: «Kommer ikke den barmhjertige samaritan?»

Og der sluttet det.

Så enkelt, men så utrolig presist viste dramatiseringen hva som er sakens kjerne, for både i selve lignelsen og i rammefortellingen om den lovkyndige som ville sette Jesus på prøve, handler det om handling. «Gjør det!» Slik som samaritanen. Han gikk bort til mannen, helte olje og vin på sårene, forbandt, løftet, tok mannen med, pleiet, betalte. «Gå du og gjør som ham!»

 

Lettere å snakke om enn å gjøre

Det dreier seg om handling. Jesus vil at vi skal handle.

Men det er ikke så lett. Har du lagt merke til det? Jeg synes i hvert fall det veldig fristende heller å snakke om det i stedet. Slik jeg gjør nå – og slik den lovkyndige gjorde. Det er så lett å begynne å diskutere oss imellom hva som egentlig er tilstrekkelig for å bli frelst, eller hva som er ment med de to store bud i loven. Det er så fristende å la spørsmålet om nestekjærlighet bli værende i hodet, som om det er teori.

Og selv om ingen av oss ville finne på å spørre så ufint og taktløst (som den lovkyndige) om «hvem som er vår neste», så er mange av oss raske til å rettferdiggjøre oss selv ved å stille andre spørsmål, slik som:

  • Hva nytter det vel med det lille jeg gjør?
  • Eller er det i grunnen mitt ansvar? (Er jeg min brors vokter? 1.Mos 4:9)
  • Burde ikke heller noen andre yte hjelp, noen som kan det, er trent og kvalifisert?
  • Er det ikke nok med den offentlige støtten de får, betalt av min skatt?
  • Og hva er egentlig best for dem, min hjelp nå eller at de sendes hjem eller i hvert fall et annet sted, så jeg slipper å se dem..

Vi later som om det er et vanskelig teoretisk problem, som vi må komme til rette med først. Men det handler ikke om å forstå. Vi vet allerede mer enn nok. Men likevel holder vi igjen. Vi gjør som presten. Vi lister oss forbi nøden, mens vi prøver å finne en god begrunnelse for ikke gjøre noen ting.

 

Vanskelig å se med skylapper

Kanskje er det fordi vi har vanskelig for å se nøden rundt oss? Kan det være grunnen? Til tross for at det er nød rundt oss på alle kanter. Tomme, røvede sjeler hos mennesker som ellers har alt. Og tomme matskåler hos mennesker vi rike har røvet fra. Går vi med skylapper og ser ikke det som skjer rundt oss?

For noen år siden ble det utført et berømt eksperiment på en gruppe studenter ved et amerikansk teologisk fakultet. Forskerne samlet en gruppe preste-studenter i et klasserom og fortalte dem at hver av dem skulle få en viktig oppgave. De ble én og én fortalt at de skulle holde en presentasjon om lignelsen om den barmhjertige samaritan for en gruppe yngre studenter. Men siden denne presentasjonen skulle skje i en annen bygning på den andre siden av universitetsområdet og fordi timen skulle begynne ganske straks, måtte studentene skynde seg dit for rekke timen. Det prestestudentene ikke visste var at på veien til dette andre bygget hadde forskerne lagt en skuespiller som lå forslått, blødende og lidende og ba om hjelp. Prestestudentene skulle fortelle yngre studenter om den barmhjertige samaritan. Men hva ville skje, tenkte forskerne, hvis de på veien møtte et menneske i nød? Ville de være barmhjertige samaritan? Resultatet var nedslående. Omtrent alle løp forbi den lidende mannen. Én av dem var til og med så nær at han i realiteten skrevet over den lidende mannens forslåtte kropp på vei til klasserommet for å undervise om den barmhjertige samaritan.

Det er lett å riste på hodet av dette og tenke «for noen tullinger». Men med hånda på hjertet så må jeg innrømme at jeg tror jeg sikkert hadde gjort det samme. Det er så lett å ta på seg skylappene mot verden og bare konsentrere meg om meg selv og mitt liv og alt jeg skal gjøre som er så viktig, og la nøden seile forbi, uten at jeg ser. Og sånn tror vi er de fleste av oss.

 

Hjertet må forandres

For det er ikke lett å ville være barmhjertig samaritan i egen kraft. Det er ikke tilstrekkelig bare å vite med hodet hva som er rett, for å klare å gjøre det. Det trengs noe mer. Det trengs en gjennomgripende forandring. Det trengs et forandret hjerte.

For en stund siden leste jeg en interessant artikkel av en amerikansk professor, som heter Robert Wuthnow ved universitetet i Princeton som har forsket på hvorfor noen mennesker er rause, generøse og omsorgsfulle, mens andre ikke er det. Og han mente å ha funnet at de fleste av dem som var omsorgsfulle hadde opplevd noe grunnleggende, de hadde fått erfare godhet på en sånn måte at det hadde forandret dem.

Én av de Robert Wuthnow forteller om er Jack Casey. Jack Casey hadde ingen grunn til å bli en barmhjertig samaritan. Han hadde vokst opp beintøft hjem. Sønn av en alkoholisert far, som tyranniserte sin kone og slo sine barn, når han var full – og det var så godt som alltid. Det eneste Jack tok med seg hjemmefra var troen på at han ikke var verdt noe som helst.

Men så skjedde det noe med Jack som forandret livet hans. Forandret hjertet hans. Han måtte på sykehuset for å gjennomgå en operasjon, og han var redd. Men sykepleieren som var der, så det og trøstet han varsomt. «Ikke vær redd», sa hun, «jeg vil være her rett ved siden av deg samme hva som skjer.» Og da Jack våknet av narkosen, satt hun der fremdeles og holdt ham i hånda.

Den episoden endret Jacks liv. Han utdannet seg til å bli ambulanse personell og redningsarbeider. Og noen år senere ble ambulansen hans sendt til en bilulykke. En mann var klemt fast inne i bilen som lå opp ned på motorveien. Jack prøvde å få han ut av vraket, mens bensin sprutet over dem begge. De andre hjelpearbeiderne prøvde å skjære bilen opp ved hjelp av vinkelslipere og andre verktøy, og det skulle bare en gnist til for å få alt til å gå opp i flammer.

Sjåføren var livredd, og ropte ut at han ikke ville dø. Da husket Jack det som skjedd på sykehuset for mange år siden, hvordan sykepleieren hadde trøstet ham og blitt værende hos ham, og så gjorde han akkurat det samme. «Ikke vær redd,» sa han, «jeg er her sammen med deg og jeg vil være her med deg samme hva som skjer.»

Noen dager senere, da Jack gikk innom den bergede sjåføren på sykehuset, sa han til Jack: «Du må jo være en tulling! Alt kunne eksplodert og da ville vi begge brent opp.» Men Jack svarte: «Jeg kunne jo ikke forlate deg.»

Noen hadde skjedd med Jack som hadde forandret ham, gjort ham til en barmhjertig samaritan.

 

Quiz del 2: «Har du opplevd forandrende godhet?»

Og her kommer del 2 av dagens quiz:

  • Har du noen gang opplevd noe lignende?
  • Har du noen gang opplevd forvandlende godhet og omsorg?

Ja, det har du – og det er det som er nøkkelen her! Det er det Jesus vil vise oss med denne lignelsen.

For vi klarer ikke å være barmhjertige og gode av oss selv. Om vi anstrenger oss aldri så mye og skviser ut siste dråpe av fromhet i oss, så får vi det ikke til likevel. Vi er hjelpeløse som barmhjertige samaritaner, når vi prøver å være det i vår egen kraft. Vi mislykkes. Vi feiler. Vi faller.

Med andre ord, også vi ligger i grøftekanten, også vi er hjelpeløse og såret ved siden veien, også vi trenger å bli reddet.

Men så kom den virkelige Barmhjertige samaritan, Jesus selv, til oss i vår svakhet. Han ser oss der vi ligger i veikanten. Han kneler ned og trøster oss. Han sier «Ikke vær redd! Jeg vil aldri forlate deg!» Og så løfter han oss opp i armene sine og bærer oss til et sted hvor vi kan finne hvile og få ny kraft.

Det var dette han kom for: «Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19:10). Det er dette han gir oss kraft til: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» (Joh 13:34)

Så om du vet i ditt hjerte at Jesus døde for deg, at han gav sitt liv for at du skulle få leve, da vet ditt hjerte nok til å bli forandret. Da har ditt hjerte fått erfare en kjærlighet så skjellsettende og livsforvandlende at verden aldri har sett maken. Bare fylt til randen av Jesu kjærlighet er det mulig å være en ekte barmhjertig samaritan. Bærer du Jesus i ditt hjerte, da blir ikke nestekjærlighet et umulig krav, men heller en fantastisk mulighet til å gi videre noe av den kjærligheten du og jeg selv har fått motta fra Jesus.

Gå du og gjør som han!