Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

slik også vi tilgir våre skyldnere

Evangelietekst: Markus 11: 25-26

«Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.»

Tilgivelsens gode sirkel

Et nært forhold hadde skåret seg. Årelange bånd var blitt revet over. Mannen var sint og følte seg forurettet. En natt, midt i en drøm der han slet med å rettferdiggjøre seg selv, ble han vekket av en stemme i soverommet som sa: «Du skal tilgi henne». Stemmen var ikke streng og sint, ikke irettesettende. Den var myndig og vennlig. Det var noe uimotståelig, både ved det som ble sagt og måten det ble sagt på. Ordene åpnet en mulighet – og han grep den.

Ingen kan forlange at du tilgir. Slett ikke den som har krenket og såret deg, heller ikke mer eller mindre gode rådgivere rundt deg. Tilgi kan du bare gjøre i full frihet. Men du trenger heller ikke vente på at den andre ber deg om det. Tilgivelse er en mulighet du kan gripe – nå.

«Når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres,» sier Jesus. Myndig og vennlig viser han oss vei til en indre frihet der den andres urett ikke lenger binder deg, og dine egne feiltrinn blir tilgitt av Gud. Da har du trått inn i tilgivelsens gode sirkel.

Utfordringen

Men så kommer utfordringen: «Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.» De ordene er ikke like forlokkende eller lette å svelge, må jeg innrømme. For her blir vi satt under press. Skal vi tvinges til å tilgi? En fremtvunget tilgivelse ligger det ikke mye frihet i.. Og er det virkelig sånn at Gud holder tilbake sin tilgivelse til oss før vi har klart å tilgi? Må vi være flinkere enn Gud?

Nei, jeg tror ikke det er det Jesus sier. Jeg tror i stedet han helt enkelt beskriver de faktiske og kanskje drastiske forhold: Hvorfor skulle du innkassere tilgivelse fra Gud, hvis du selv ikke vil tilgi et medmenneske? Forventer du en nåde du ikke selv er villig til å vise andre? Da bryter du jo selv den gode tilgivelsessirkelen. For denne sirkelen kan også beskrives slik: Den som har opplevd tilgivelse, vil lettere kunne tilgi. Den som er blitt møtt med nåde, kan lettere være nådig selv. Paulus sier: «Vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus» (Ef 4:32) Her kommer Guds tilgivelse først – og gir kraft til at også vi kan vise medfølelse og tilgi. Og den kraften kan vi trenge. For tilgivelse er guddommelig – og vi er bare mennesker…

Jenta som drepte sin venninne

Jeg har en kollega som heter Harald. Tidlig på 2000-tallet dro han til USA ett år og tok et etterutdanningskurs for å lære som sykehusprest, med pasienter som er svært syke, som er døende og deres familier. Mens kurset pågikk ble han knyttet til et sykehus for å være prest der gjennom hele det året kurset varte, og i tillegg måtte han ha nattevakt en gang i uka på sykehuset i tilfelle ulykker.

Sent en kveld da Harald skulle ha nattevakt, så ringte telefonen og Harald ble kalt til sykehuset fordi det hadde vært en ulykke. En 16 år gammel jente hadde vært ute og kjørt en tur sammen med vennene sine, og så hadde hun rygget rett inn i en lysstolpe. Lysstolpen hadde knekt og falt fremover over bilen og knuste taket. En 12 år gammel venninne ble alvorlig skadet, ja, hun var faktisk hjernedød da hun ble fraktet til sykehuset. Harald satt sammen med familien til den 12 år gamle jenta natten igjennom – helt til de gjennom tårer skjønte at alt håp var ute og til slutt tillot maskinene som holdt henne i live å bli slått av.

Neste morgen besøkte Harald rommet til den 16 år gamle jenta som hadde kjørt bilen. Hun lå også på sykehuset. Likevel var hun fysisk sett på god vei til å bli frisk igjen, men følelsesmessig var hun helt knust, fordi hun viste at hun hadde drept sin venn. «Jeg skal være som en datter for foreldrene hennes,» sa hun. «Jeg skal besøke dem hver eneste dag og være barnepasser for dem. Jeg skal vaske opp for dem hver kveld. Jeg skal klippe plenen deres hver uke.»

Harald fortalte at han satt lenge hos jenta og prøvde å hjelpe henne til å forstå at samme hva hun gjorde så kunne hun aldri erstatte datteren deres. Hun kunne aldri gjøre opp for det hun hadde gjort. Alt hun kunne gjøre var å be om tilgivelse og håpe at foreldrene ville klare å tilgi henne. Foreldrene som mistet datteren sin klarte utrolig nok å tilgi 16åringen. Hun slapp å forsøke å betale tilbake sin skyld. En skyld som hun aldri ville kunnet betale uansett.

Gud kan tilgi alt

Dette er dramatisk historie. Og jeg husker da Harald fortalte den. Da rant tårene hans i strie strømmer. Men det slår meg, at faktisk er vår situasjon overfor Gud ganske lik den situasjonen som denne 16åringen var i. For vi har alle (selv om vi ikke liker å innrømme det) syndet så mye (med tanker, ord og gjerninger) at vi aldri kan gjøre opp for det uansett hva vi gjør. Vi kan ikke betale tilbake. Vi kan ikke reparere det. Vi kan ikke gjøre det godt igjen. Det eneste vi kan gjøre er å be om tilgivelse.

Og selv om vi ikke fortjener det, så ønsker Gud å tilgi oss! Gud elsker oss så høyt, at han tilgir oss alt det gale vi har gjort. Han tar det på seg selv, slik at vi skal slippe å drasse på det mer. Jesus døde på korset for at du og jeg skulle få tilgivelse. Som tilgitte, frie mennesker kan vi reise oss og gi nåden videre. Her kan vi hente kraften til å tilgi andre. Her begynner tilgivelsens gode sirkel.

Råd om tilgivelse

Men selv med Guds kraft er ikke tilgivelse en lett greie. Det vet alle som levd litt. La meg derfor gi dere noen råd som jeg har fått og som jeg synes er verdt å gi videre:

  1. Du trenger ikke å glemme for å tilgi. Du kan prøve, men det er bare Gud som klarer å glemme helt og fullt.
  2. Å tilgi er ikke å overse menneskers feil. Å tilgi er nettopp å se feilene, men likevel bære over med det som du ikke kan godta, er uenig i eller er såra over.
  3. Alternativet til tilgivelse er bitterhet, sinne, sårethet, sorg og selvutslettelse. Og den som lar slike ting få plass i seg, vil bli formet av det.
  4. Å tilgi er å gi avkall på retten til å bebreide den andre. Når noe er tilgitt, gjort opp, så kan man ikke bruke det mot den andre senere. Det er tilgitt. Slik tilgir Gud.
  5. Det finnes likevel eksempler på ting som er så grusomme at vi mennesker kanskje ikke kan eller skal tilgi det. Eks. en venn av meg ble seksuelt misbrukt av sin bestefar i flere år, da han var liten. Han sa en gang husker jeg: «Jeg er glad for at Gud kan tilgi alt, for det kan ikke jeg.»

Mange ønsker å tilgi, men klarer det ikke. Ikke ennå i alle fall. Sårene gjør for vondt. Det verker for mye. Men kanskje kan vi da be, slik vi gjorde i en gudstjeneste jeg nylig var med i: «Når jeg ikke klarer å tilgi, tilgi meg, Herre!» Da er vi inne i tilgivelsens gode sirkel igjen.

Maskepetoon

Da de første kristne misjonærene kom til Alberta i Canada, møtte de sterk motstand fra en ung indianerhøvding i Cree-stammen som het «Maskeptoon». «Maskeptoon» betyr «Krokete arm», og det navnet hadde han fått, fordi armen hans var blitt så forslått og ødelagt i kamp og krig at den nå var helt bøyd. Men det hadde ikke dempet hans kampvilje, tvert imot. Likevel skjedde det utrolige at Maskeptoon etter en stund åpnet seg for evangeliet, ble kristen og ble døpt av misjonærene.

Kort tid etter det skjedde, så ble faren hans drept av en Svartfot-indianer som Cree-stammen hadde et dårlig forhold til. Da red Maskeptoon til Svartfot-leiren der farens morder bodde og krevde at de skulle føre morderen frem for han. Ansikt til ansikt med den skyldige sa Maskeptoon: «Du har drept faren min, så nå må du være min far. Du skal ri på mine beste hester og bære mine beste klær.» Da farens morder hørte dette, ble han helt slått til jorden av overraskelse og anger, og sa «Min sønn, nå har du drept meg.» Og det han mente, var at det hatet han selv bar i hjertet var blitt helt helbredet av tilgivelsen og godheten som Maskeptoon viste ham.

Maskeptoon hadde valgt å stille seg inn i tilgivelsens gode sirkel, og gi videre den tilgivelsen han selv hadde mottatt fra en nådig Gud. Det kan også vi be om Guds hjelp til å gjøre.