Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Lønn etter behov, ikke etter innsats

Evangelietekst: Matteus 20:1-16

«For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’

Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Miljøet ble forsuret

Min første skikkelige jobb hadde jeg i en fargehandel i Fredrikstad. Det var en populær forretning i byen og hadde godt rykte for sin fagkunnskap og gode service. Det var et sted hvor folk kom innom bare for å slå av en prat, men skulle du pusse opp skikkelig og trengte gode råd, da var det mange som dro hit, for her visste folk at de ansatte var hjelpsomme og tok seg god tid til kundene. Jeg trivdes godt i den butikken. Og det tror jeg mine kolleger gjorde også. De smilte og lo mye i hvert fall. Men etter en stund trakk den gamle sjefen seg tilbake, og en ny overtok – en som var mer opptatt av fortjeneste og effektivitet enn god service og godt arbeidsmiljø. Han innførte differensiert lønn for de fast ansatte, slik at den som solgte mest, også tjente mest. Og nesten over natten ble det gode arbeidsmiljøet ødelagt. Tidligere hadde butikkens viktigste ressurs alltid vært smilende ekspeditører som hjalp hverandre, til kundenes beste. Men nå begynte ekspeditørene i stedet å motarbeide hverandre og baktale hverandre slik at klimaet i butikken sakte, men sikkert ble forsuret…

Innsats i Guds rike

I dagens prekentekst handler det også om lønn for ulikt innsats, men ikke i butikken eller på kontoret. Det handler om innsats for Guds rike. Jesus ønsker å vise oss hvordan Gud er, og derfor forteller han en lignelse om arbeidet i en vingård. Gud selv er jordeieren som inviterer alle til å arbeide i vingården sin. Vingården er et bilde på den verden vi lever i, Hånes inkludert, og arbeidet er å la stadig nye mennesker se et glimt av himmel og erfare Guds godhet gjennom oss.

Men, forteller Jesus, arbeidernes innsats i vingården er ikke like stor. Alle jobber ikke like lenge. Noen jobber hele dagen. Andre bare en halv dag. Og andre igjen kommer først i ellevte time. Da kan de vel ikke forvente å få samme lønn?

Burde ikke de som har jobbet lengst for Guds rike få mest i lønn? Burde ikke flittigste for eksempel få oppleve litt mer lykke og velstand her i denne verden? Eller i hvert fall få litt bedre sitteplasser i himmelen litt nærmere Guds trone eller noen andre himmelske frynsegoder?

Forskjell på de som kommer til himmelen?

Det er noen som mener det. Jeg snakket en gang med en pastor på Nordstrand i Oslo. Han hevdet med stor overbevisning at det er en forskjell på de som kommer til himmelen. Noen kommer bare så vidt til himmelen, mens andre kommer til himmelen med stor ære. Og så siterte han flere bibelsteder hvor det står at de som ofrer seg for Jesus skal få stor lønn. Og så avsluttet han med å lese Romerne 2:6: «Han skal lønne hver og en etter det han har gjort.»

Da ba jeg om å få låne bibelen hans og slo opp på det som er dagens prekentekst og leste lignelsen høyt. Vi ble ikke enige likevel, dessverre, men jeg er overbevist om at det Jesus prøver å vise oss i dag er at Guds rettferdighet er annerledes enn vår rettferdighet.

Og la meg vise det ved å løfte frem 3 sentrale poeng i lignelsen om arbeiderne i vingården:

  1. Gud inviterer alle til å arbeide i sin vingård
  2. Gud gir alle samme lønn
  3. Gud lønner etter behov, ikke etter innsats

 

1. Gud inviterer alle til å arbeide i sin vingård

En kammerat av meg søkte nylig på en middels høy lederstilling i næringslivet. De var over 50 søkere, fortalte han, og firmaet brukte lang tid og en iherdig utsilingsprosess for å finne den de ville tilby stillingen. Det var ikke min kompis, dessverre, så han måtte lete etter annen jobb.

I lignelsen om arbeiderne i vingården beskriver Jesus Gud som en underlig arbeidsgiver som inviterer alle han møter til å jobbe i sin vingård. Han tilsetter alle han ser. Han spør ikke etter eksamenspapirer eller CVer. Han bruker ikke intervju og sjekker ikke referanser. Han formelig tømmer torget for folk. Han tilsetter hver eneste en han finner.

Hvorfor gjør han det? Jo, fordi Gud har skapt alle mennesker, og elsker alle mennesker, og alle er verdifulle for ham. Ingen vil han miste. Alle vil han omfavne med sin kjærlighet, slik at vi kan få lære ham å kjenne og bli en del av hans store arbeidsfellesskap. Derfor trenger Gud medarbeidere, så mange han kan få. Alle trengs til å spre Guds kjærlighet ut over jorden. Om du har vært med lenge eller kom med i siste liten er helt uvesentlig. Det viktige er at du er med.

Tenk så fantastisk det er at Gud kan bruke deg og meg til dette. Bruke oss. At vi kan være arbeidere i vingården, slik vi er. Jeg vet om de fleste av mine svake sider og det er en hel armada. Men likevel, med mine styrker og svakheter, får jeg lov til å vise vei til en kjærlig Gud. Det er slik Gud jobber. Han bruker vanlige folk til å gjøre sine storverk. Tenk så fantastisk!

Tenk så viktig at vi er med i dette arbeidslaget og hjelper stadig nye mennesker å bli kjent med Gud, slik at de kan se at det er bare hos Jesus at vi kan finne mening i det meningsløse – håp i det håpløse – og liv i det livløse. Ingen andre steder. Bare hos Jesus. Ingenting er viktigere enn det.

2. Gud gir alle samme lønn

Jesus forteller at da kvelden kom, kalte forvalteren arbeiderne sammen for å gi dem sin avtalte lønn. «De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.»

Er Gud en urettferdig arbeidsgiver? Det kan jo virke sånn. Jeg må i hvert fall innrømme at om jeg hadde vært en av de som hadde jobbet lengst, ville jeg reagert akkurat likt. De hadde jo jobbet mye lenger. Det kjennes aldeles ikke rettferdig at de som bare har jobbet en time i den svale kveldsluften får like mye som de som har jobbet og svettet gjennom hele dagen.

Likevel fikk de den lønnen de hadde avtalt, og det var ingen dårlig lønn heller, men det føltes urettferdig når de siste fikk det samme beløpet.

Gud er rettferdig, men hans rettferdighet er ikke alltid som vår rettferdighet. Han sier: «Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt?» For Gud gir alle lønn i overflod. Det gjelder enten vi har fått være Guds medarbeidere hele livet eller om vi ber Fadervår rett før vi dør. Det krasjer nok med våre tanker om rettferdighet og fortjeneste, men Gud er himmelhøyt hevet over det.

For Gud er kjærlighet og det gjenspeiles i alt han gjør. Derfor gir han alle lønn i overflod. Derfor kan de siste bli de første og de første de siste. Det er ikke urettferdig. Det er Guds godhet og rettferdighet. Guds godhet er grenseløs og langt ut over vår fatteevne.

Heldigvis.

3. Gud lønner etter behov, ikke etter innsats

Da jeg gikk i 7. klasse var jeg på potetferie. Vi var en hel gjeng med unger som hadde fått fri en dag fra skolen for å være med å plukke poteter på en av de største gårdene i Saltdal. Vilkårene var to måltider og en femtilapp til hver for jobben. Men etter middagen gikk det ikke bedre enn at jeg ble syk og kastet opp. Den siste arbeidsøkta tilbrakte jeg temmelig medtatt og kvalm under en ripsbusk i hagen. Likevel fikk jeg mine femti kroner, da lønna ble utbetalt. Jeg følte meg ikke helt sikker på forhånd, men jeg ville uten tvil ha følte meg urettferdig behandlet om jeg hadde sittet igjen med tretti kroner i stedet.

Siden den gangen har jeg alltid hatt forståelse både for jordeieren i lignelsen og for dem som ikke fikk jobbet full dag. Og jeg er ganske sikker på at det viktigste Jesus vil fortelle oss med lignelsen er at Gud ikke lønner oss etter innsats, men etter behov. Og siden alle menneskers behov dypest sett er like store, så kan han jo ikke gjøre noe annet enn å gi alle like mye.

Hva er menneskets dypeste behov? Det er tilgivelse og kjærlighet. Enten så får du det, eller så får du det ikke. Slik er det i våre relasjoner.

Og poenget er: Hos Gud får du det. Alltid. For Gud er god mot alle. Han er til og med god mot latsabber og unnasluntrere. Han er god mot ivrige og engasjerte. Han er god mot engstelige og redde. Han er god mot likegyldige og sløve. Han er god mot syke og sårede.

Gud er god mot alle. Gud er god mot deg.

Kom, derfor du også, og bli med i Guds arbeidslag. Gud har bruk for deg!