Velkommen til Hånes menighet - Den norske kirke

Det nye livet i dåpen

Evangelietekst: Joh 3:1-13

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.

Mannen på bussen

På setet ved siden av meg på 20-bussen satt en eldre mann i en grå dress med dype furer i panna. Ansiktet hans var vennlig, men øyene var triste. Han studerte ungdommene stod tett i tett rett foran oss, og som lo og tøyset med hverandre, men så slo han blikket ned igjen, nesten som han skammet seg. Så kom et stille sukk, et hjertesukk: «Du skal være glad du er ung…» «Unnskyld?» sa jeg og snudde meg mot han. Han så nesten flau ut og prøvde å smile. «Du har hele livet foran deg. Skulle ønske jeg hadde de mulighetene dere unge har…» Jeg lette etter noe oppmuntrende å si, men før jeg rakk å si noe, reiste han seg og gikk av bussen på neste stopp..

Drømmen om et bedre liv

Drømmen om et bedre liv tror jeg er en drøm som de fleste av oss har kjent på iblant – selv om vi kanskje ikke vil innrømme det. Noen drømmer om en evig ungdomstid – uten rynker og grå hår. Andre drømmer om frihet fra sykdom og smerte og ensomhet. Mange drømmer om å vinne i Lotto eller Norske Talenter og få leve et liv i luksus og berømmelse, men enda flere drømmer bare om at det som en gang gikk galt – skal bli ryddet vekk – slik at jeg kan få begynne på nytt igjen med blanke ark…

Strevsom jakt på «paradis»

Drømmen leder mange ut på en lang og strevsom vandring – trinn for trinn oppover mot et glitrende paradis i det fjerne. Og langs veien er mange som gjerne vil hjelpe oss oppover – for et lite honorar, selvfølgelig. Forbrukerkulturen forfører oss med sine lokkedrømmer. Vi fristes til å kjøpe stadig nye ting som vil gjøre livet mye mer spennende og oss mer lykkelige. Vi overøses med sminke og kosmetiske forbedringer med løfte om at det vil fjerne ensomheten og usikkerheten inni oss.   Men alle sine forsøk til tross – noe nytt og bedre liv blir det ikke av dette – og ikke noe Paradis heller! Innerst inne forblir vi akkurat de samme. For om vi aldri så gjerne vil – så klarer vi ikke å karre oss helt inn i himmelen…

Nikodemus drømte om et nytt liv

Nikodemus – som evangelieteksten vår i dag forteller om – han drømte også om et bedre liv. Et nytt og bedre liv – med Gud, men han visste ikke hvordan han skulle få det til.
Nikodemus var fariseer og medlem av jødenes øverste religiøse råd, Synedriet. Han hadde med andre ord en høy stilling og aktet posisjon i Israel. Han satt på en måte både på Stortinget og i Kirkerådet. Han levde det livet som var forventet av en from fariseer – og han gav uttrykk for de meninger og tanker som en fariseer skulle. Men innerst inne bar Nikodemus på en drøm – en drøm om et annet liv – et liv som han hadde sett et glimt av hos denne Jesus fra Nasaret. Og derfor kom han – i en sen nattetime – til Jesus for å få hjelp – for å få svar.

Født på ny?

«Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike,» sier Jesus. Og Nikodemus ser ut som et levende spørsmålstegn. Han hadde håpet på å få noen gode råd for hvordan han skulle klare å forandre seg, men å bli født på ny – det er noe helt annet. Å bli født på ny – det har ikke noe med fromhet eller «riktige meninger» å gjøre. Og det er ikke noe jeg kan få til ved å ta meg selv i nakken eller gjøre så godt en kan. For hva hjelper vel det? «Det som er født av kjøtt, er kjøtt,» sier Jesus.

Hvis du bare titter rundt deg i salen nå og ser på de andre rundt deg, så vil du kanskje tenke at vi som mennesker er ganske forskjellige. Det er sant. Men uansett hvor forskjellige vi er, så er det likevel er det noe som er felles for oss. Vi er alle lagd av det samme materialet. Og vi er alle født på samme vis. Vi er «født av kjøtt», som Jesus sier, og det som er født av kjøtt, forblir kjøtt. Ingen av oss kan skape seg om til noe annet, uansett hvor mye reklamebransjen vil lure oss til å tro det. Ingen kan gi seg selv et nytt liv.

Gud kan og vil gi mennesker et nytt liv

Ingen mennesker i hvert fall, men Gud kan! Og det er det som er poenget. Gud kan og Gud vil gi et nytt og evig liv til alle som kommer til ham. Det er det Jesus kaller å bli født på ny. Det er ikke noe verken Nikodemus eller noen av oss andre kan få til selv ved gode hensikter eller iherdige forsøk. Det er ene og alene et Guds under og en Guds gave.

Og gaven er ikke en takk for innsatsen til de som særlig fortjener det. Den er ikke lønn for strevet, til de snilleste barna. Nei! Gaven er kjøpt og betalt av Jesus selv, da han døde på korset «for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» I sin godhet gir Jesus denne gaven til alle som vil ta imot. Helt uten krav eller betingelser. Han åpner døren til Paradis på vidt gap for oss og nøder oss til å komme inn i Guds rike – og alt vi trenger å gjøre er bare å ta imot…

Underet skjer i dåpen

«Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike,» sa Jesus. Vann og Ånd er dåpens elementer. Det er i dåpen dette underet skjer – rett foran øynene på oss. Det skjedde i dag, da Theodor ble døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Selv om vi ikke kan merke noen forskjell på ham eller kunne se at et under skjedde, så skjedde det likevel. I dag er Theodor blitt et Guds barn – født på ny ved Den Hellige Ånd.

Jesu løfter i dåpen: Båt, klut og blomst

Hvordan er så dette nye livet som Theodor og alle døpte får i dåpen? Vel, la meg forsøke å vise hva Jesus lover – ved å bruke tre enkle symboler – knyttet til dåpsvannet:

  • Båt –         akkurat som vannet bærer båten, slik lover Jesus å bære den som blir døpt i liv og død.
  • Klut –        akkurat som vannet vasker ansiktet mitt rent, slik lover Jesus at han vil vaske den som blir døpt ren for alle synder og alt det dumme ting vi gjør og har gjort.
  • Blomst – akkurat som vannet gir blomsten næring og kraft, slik lover Jesus at han vil gi den som blir døpt næring og kraft til å leve som et Guds barn hver dag.

Ikke lett å forstå dåpen

Det er ikke sikkert dette gjorde dåpen mer forståelig. Nikodemus syntes ikke dåpen var så lett å forstå, og for å være ærlig – det synes ikke jeg heller. Det flotte med dåpen er at den er ikke avhengig av hva vi forstår eller ikke forstår – eller av hva vi gjør eller ikke gjør. Dåpen er ikke avhengig av noe i oss eller ved oss. Den er ene og alene avhengig av Gud – og derfor kan du stole på at løftene aldri vil svikte.

Det nye livet begynner i dåpen

Det nye livet som Jesus vil gi oss – begynner i dåpen. Men det slutter ikke der. Dåpen er bare begynnelsen. Akkurat som et nyfødt barn som Theodor må lære livet å kjenne, lære å gjenkjenne mamma og pappa, lære å bruke kroppen, lære hva som er lurt og hva som ikke er så lurt, på samme måte den som er døpt lære troens liv å kjenne. Og her er vi på en måte alle i samme båt – både Theodor og alle oss andre – om vi er 10 eller 40 eller 90 – vi trenger alle å øve oss i å leve som et Guds barn, øve oss i å følge etter Jesus.

Det er derfor vi har dette stedet her; Hånes menighet er på et vis en «treningsarena» der vi alle kan øve oss i å leve som Guds barn, der vi kan få hjelp til å be, der vi kan få inspirasjon til å lese i bibelen, der vi kan få ny kraft ved nattverdbordet. Kirka vår er som en stor og raus familie – der vi står sammen, støtter hverandre og hjelper hverandre – slik det nye livet kan få vokse frem.

Og aller viktigst, på dette stedet kan du møte Jesus Kristus, som har gitt deg det nye livet, og som lengter etter å bli bedre kjent med deg, og som inviterer deg til bli med på hans vandring – helt til også du en dag er hjemme i himmelen hos han.